Wacken Metal Battle FINALE

Info:

Sted:
Dato: Skribent:Fotograf: Bilder:
Blæst, Trondheim
09.05.08
Magnus H. Blystad
Bjørg Udahl klikk her...

Omtale:

 

Sola har vært på trøndernes side den siste uka, og denne dagen var ikke noe unntak. Riktignok begynte det å skye til etter hvert men solsiden var fullstappet av mennesker som koste seg med utepils. Selv hadde jeg på ei jakke men det var fordi jeg skal gå hjem i natten til Nardo. Når det er fint vært og masse mennesker på byen, er det en lovende start for en konsertkveld.

Vi, fotografen og jeg, tusler inn på Blæst, hvor de fem banda skal vise seg fram. Denne kvelden skal nemlig de 5 delfinalistene kjempe om plassen for å få konsert under Wacken Open Air 2008. Som jo er en helt unik mulighet for et band å få vist seg fram. Jeg lurte litt på hva som kom til å bli presentert utover kvelden, for jeg hadde ikke noe kjennskap til noen av banda fra før. Noe som er både positivt og negativt for så vidt.

Og omtrent så mye rekker jeg å fundere over før første bandet begynner. I motsetning til andre konserter på ymse utesteder i bartebyen (og i alle andre steder hvor tung musikk spilles) så begynte de på tida. Første band var Lowdown. Et band som på myspace nevner både Lamb Of God og Machine Head som sine forbilder, og som også var to navn som poppa opp i hodet mitt når de spilte. Det var tung headbanging og tung riffing og tunge trommer med en vokalist som jeg tror hadde gjort en kasus studie i showmanship. Han gestikulerte og hoppa og banga og tok i bruk stemmen på mange forskjellige måter. Rett og slett var det en temmelig variert vokalbruk til growling å være. Publikum så ut til å være med dem også, headbanginga var i alle fall in sync. Antall publikummere økt utover settet. Lowdown stilte også med en splunka ny låt for anledningen, som jo er litt morsomt. Dessverre synes jeg ikke lyden var så skarp som den helst skulle vært, det låter betydelig bedre i mine ører på album innspillingene som ligger på myspace. Gutta fra stavanger går av scenen ca et kvarter før neste band skal på klokka 2245.

Pica Fierce som var kveldens andre band kom også i gang på det oppsatte tidspunktet, og da var det også flere folk som var inne. En fordel med fint vær er at flere folk går ut på byen, men dette er også ulempen, for da er det også flere som heller sitter ute med pilsen sin enn å gå inn. Uansett, Pica Fierce skuffet ikke. Musikken minna litt om noe melodeath tidvis, mens andre ganger var det mer trash influenser som dominerte. Variert var det, og her var det mye letter å skille låtene for et ukjent øre enn på forrige band. Spesielt da grunnet soloene, og de roligere delene. Om forrige band var litt nedover gata mi, så var disse godt plassert inni den. På ”Weight Of Decadence” var det dessverre ikke helt god koring, koringa låter i hvert fall mye bedre i studioversjon, og ellers kunne den cleane vokalen vært tydeligere andre steder. For å ikke være noe dårligere enn forrige band stilte også Pica Fierce med ei ny låt kalt ”Freak Accident”. Så selv om ikke alt av det vokalmessige var like bra live, var det en bra konsert.

Nummer tre på plakaten er nordlendingene i Destined. Hva angår stilart var dette kanskje kveldens overraskelse i mine ører. Og kanskje i ørene til de andre som var inne på blæst også for dette virket ikke som om det fenget så mange. Litt synd var det og at ikke flere da var inne, en del hadde tatt turen ut etter Pica Fierce. Destined spiller en slags screamo som kan minne om de tidligere Atreyu skivene, bare litt raskere og med lite clean vokal. En form for hardcore kanskje, men ikke helt standard der heller. Screamovokalen ellers i sangene kunne vært en smule klarere, den virket nesten tidvis påtvungent. Det som ligger online låter mye bedre, og temmelig annerledes egentlig. Dessuten var det litt merkelig å se at vokalisten som sprang rundt og virka nesten nevrotisk der han led for kunsten, skulle være så alene om det. Kanskje var de ikke så scenevante som de som hadde gått før dem. Dog, det skal sies at dette endra eg utover i settet. Uansett skal de ha kudos for å stille med dobbel solo hos gitaristene, slike ting er ålreit å se live. 

Nest siste for kvelden er Hellish Outcast som går på ca ti over tolv. Fra start til slutt stilte de med trash og helikopter banging. Publikum så ut til å trives svært, svært godt. Kveldens desidert raskeste band kommer fra bergen, og trashen de spilte var virkelig av det hypre slaget. På noen av soloene virket det nesten som gitaristen og tromissen spilte om kapp. De hadde en veldig gjennomgående stil, og selv om de varierte innen den, så ble hele settet en smule likt. Også må jeg si jeg synes det er litt pussig at den ene låta het ”Rapid Eye Movement”. For det låt jo ikke akkurat som REM for å si det sånn. Selv om dette ble litt raskt og litt likt hos meg, var det tydelig at det fenget godt hos de andre. Og når vokalisten ba om å få ”….faen meg se hoder knekke!” så fikk han også det. Det var et tett, raskt og samspilt sett med trash som fikk ”hoder til å knekke” fra start til slutt.

Illusion fra Skien var det siste bandet, og disse sammen med Destined var de yngste av finalistene. Og for å gjøre det klart med en gang; Illusion var de jeg likte best. Ikke at jeg egentlig er super progmetal fan, (for det er nemlig det de spiller, som jo klart var kveldens roligste sjanger) men når det gjøres slik som hos Illusion så blir jeg helt bergtatt. Vokalisten sang ikke med plagsom fistel hele tida, synthen var ikke overspilt men velspilt, soloene var støe og ikke alt for lange, bassen var trygg men ikke for framtredende og trommene var innovative. Om Dream Theater visste å begrense seg en smule, for i blant kan de bli litt i meste laget for meg, live i allefall, så hadde de hørtes ut som Illusion. Jeg vet ikke jeg, det var rett og slett en helt utrolig rå konsert. Hva angår showmanship og scenetekke så hadde de også det innabords, spesielt artig var det å se synthisten spille luftgitar og bange når han ikke spilte selv. Jeg skjønte at disse var de jeg ville stemt på når de plutselig drar i gang en medley i en av sangene. En medley som inneholdt Deep Purple, Metallica, Bon Jovi og Michael Jackson. Det kan jo i beste fall kalles schizofrent. Og dette klarte de å få til uten at det låt merkelig i det hele tatt. En morsom vri som viser både uhøytidelighet og musikalske ferdigheter.

Illusion går av et kvarter før vinnerne skal offentligjøres. Jeg la en knapp på Illusion og en på Pica Fierce, på da henholdsvis første og andre plass. Og jeg hadde nesten rett, om man myser med øynene og ser mellom fingrene samtidig i alle fall. Vinnerne ble Pica Fierce, med Lowdown på andreplass og Hellish Outcast på tredje. Pica Fierce fikk med seg 6000 i reisepenger til Tyskland, og fikk si noen takkens ord før kveldens opplegg var over.

Totalt sett var dette et veldig, veldig bra konsert arrangement. Alle banda var ulike, og alle banda appellerte til noen. Noen appellerte til flere enn andre, men slik er det jo ofte når flere band spiller på samme kveld. Da gjenstår det bare å ønske Pica Fierce lykke til på Wacken, og de andre banda da med videre musikalske prosjekter.