Paul Di`Anno + Divided Multitude + Bulwark

Info:

Sted:
Dato: Skribent:Fotograf: Bilder:
Rosendal Scene, Trondheim
12.04.08

Kenneth Staurset Fåne

Pia Farstad Eriksen
klikk her...

Omtale:

 

Første band på plakaten var Bulwark som leverte et titalls låter med bredbeint rock`n roll med elementer fra punk og tungrock. Med sin fengende musikk og at de er et band som viser engasjement til tross for dårlig oppmøte av publikum gjorde at jeg likte dem ganske godt. Eneste jeg kan trekke litt på er lyden fra sologitaren som gjerne kunne vært satt litt høyere, men uansett så svingte det godt fra dette bandet fra Trondheim. En liten artig sak mitt inne i settet til Bulwark var at de introduserte låta ”Go to hell” slik ”Nå skal vi spille låta GÅ PÅ FJELL eller på engelsk GO TO HELL”. I tillegg til sine egne låter spilte de en Rolling Stones cover som låt veldig bra. Er ikke Rolling Stones- ekspert så vet desverre ikke hvilken låt det var, men bra var den. Jeg får et bra inntrykk av bandet, men syntes det ble litt for statisk og likt.

Da synthen kom på scenen skjønte vi at det skulle bli noe progressiv musikk på scena. Bandet het Divided Multitude og er fra Ørlandet (tror jeg). Progressiv metal live kan fort bli ganske kjedelig om ikke bandet gjør litt ut av det. Bandet overbeviser at de ikke skal være et standard kjedelig progmetallband som bare står stille og er kun opptatt av instrumentene sine. Låtmessig så ble det kanskje litt likt, men bandet glimter til med noen artige påfunn nå og da. Vokalisten synger litt falsk her og der, men alt i alt en ganske kraftfull vokal som passer sjangeren ganske godt. Det blir bombastisk, heavy og herlig progressivt. Et høydepunkt er Accept-covern ”Metal Heart” som ble blandet med Beethovens ”Für Elise” og ACDC`s ”Thunderstruck”.

Så var det dags for en pause mens vi ventet på dagens hovedattraksjon Paul Di`Anno og hans norske band som består av Rick Hagan (Absolute Steel) , Anders Buaas (Absolute Steel), Are Gogstad (Absolute Steel)  og Jon Vegard Næss(Snaxon). Klokken er ca. midnatt når backingbandet kommer på scena med stor applaus fra publikum som hadde økt betraktelig siden det første bandet spilte. Bandet starter med introen ”The Ides Of March” før det braker løs med publikumsfavoritten ”Wrathchild”, men problemer med mikrofonen får Paul Di`Anno til å skjelle ut lydmannen med de ”fineste” glosene han fant denne kvelden. Etter litt spraking og feedback kommer lyden i mikrofonen omsider tilbake, men en litt sintere versjon av ”Wrathchild” har jeg vel aldri hørt før.

Man kan se at mannen er sliten etter å ha touret i lang tid og denne konserten på Rosendal er forøvrig den siste på hans Norgesturnè, men det vil ikke si at Di`Anno skal slappe helt av enda. Han skal nemlig til Sør-Amerika og gjøre konserter allerede neste uke og så tilbake til Europa etter det. På grunn av mye touring kan det høres at mannen ikke er den han var, men kanskje det er like greit. Jeg synes det låt fengende og Iron Maiden-låtene kom som pigger på et piggtrådgjerde. Nevnte ”Wrathchild”, ”Prowler”, ”Murders in the Rue Morgue”, ”Remember Tomorrow”, ”Killers”, ”Running Free” og bonusnumrene ”Transylvania” og ”Sanctuary” var låter fra hans tid fra Iron Maiden som ble spilt.

Men de var ikke helt som de originale, de var mer ekstreme og raskere enn originalene. På låten ”Murders in the Rue Morgue” growlet faktisk Di`Anno og det låt ganske heftig ut. Før låten ”Remember Tomorrow” rakk Dianno også å hedre gamle-trommisen i Iron Maiden, Clive Burr, som ble rammet av multippel sklerose.

I tillegg til Maiden-låter ble det spilt låter fra Di`Anno`s solokarriere også. Låter som blant andre ”Marshall Lockjaw” og ”The beast arises” ble tatt vel imot fra publikum. Sistnevnte låt var ifølge Di`Anno dedikert til ex-kona, ukjent av hvilken grunn.

Låta ”Faith Healer” som egentlig er en Alex Harvey Band- låt ble også spilt og en så rå og heavy versjon av en for meg ubetydelig og kjedelig låt har jeg vel aldri hørt før. Dette gjorde hvertfall at jeg likte låta. Mye bedre enn originalen, men det er min mening.

Til slutt så gjensto bare ekstranummerne og de besto av Ramones-coveren ”Blitzkrieg Bop”, nevnte ”Sanctuary” og ”Transylvania”. De ble fremført av et band som hadde tatt på seg sine prydeffekter, der gitarist og bassist hadde funnet fram en disco-kule hjelm og en parykk til ære for publikum og Paul Di`Anno og dermed avsluttet konserten med et morsomt innslag.

Alt i alt er jeg fornøyd med konserten, men langt ifra fornøyd med publikumoppmøte. Hva er det med folk som sitter hjemme eller holder på med noe helt annet når Paul Di`Anno er i byen? Han er vokalisten på Iron Maidens to beste album (my opinion) goddamnit!

Spilleliste:

01. Ides of March

02. Wrathchild

03. Prowler

04. Marshall Lockjaw

05. Murders in a rue morgue

06. The beast arises

07. Children of madness

08. Remember tomorrow

09. Faith Healer

10. Killers

11. Phantom of the opera

12. Running Free

13: Bonus: Transylvania

14. Bonus: Blitzkrieg Bop

15. Bonus: Sanctuary