Artist:
| Album:
| Plateselskap:
| Utgivelsesår:
|
| The Advantage | Elf Titled
| 5 Rue Christine | 2006
|
Jeg vet ikke hva som er obskurt lenger, med unntak av sære demoer og lignende utgivelser som nesten ikke var ment for menneskelige ører i første omgang. Med internett og de uttallige webforumene, og online leksika som finnes der ute er mesteparten av informasjonen tilgjengelig for de fleste. Og det meste du finner informasjon om, kan du også få kjøpt. (ebay er selve kulminasjonen av vår sivilisasjon i mine øyne) Derfor er da kun snakk om interesse. Obskurt må være noe som du har oppdaget grunnet en interesse kanskje ikke deler med alle, eller som du i alle fall har et nærmere forhold til enn resten av befolkningen. Noe som du har oppdaget med andre ord, og i denne forstand; noe som du også synes det er verdt å dele med andre.
Jeg vil nok si at jeg er mer enn gjennomsnittelige interessert i spill, i alle fall når det kommer til de gamle spillene, fra NES(Nintendo Entertainment System) og SNES(Super Nintendo Enertainment System). Og her kommer The Advantage inn.
The Advantage er et canadisk band som spiller covre av gamle låter, hovedsaklig fra NES spill. NES er for de som ikke husker det, den første Nintendoen, som kom ut i Europa i 1986 og som var veldig populær i den første halvdelen av nittitallet. Plata Elf Titled er deres andre, den kom ut i 2006. Tittelen Elf Titled er en slags humorøs referanse til den første plata som het The Advantage – The Advantage (2004), altså var den ”self titled”. Bilde på coveret viser en Nintendo som blir vasket av noen pixelerte beach babes. Inni den kan vi skimte 4 ansikter jeg mener skal være medlemmene i bandet. Nederst til høyre er det en rulleskøyte person som har falt relativt hardt, i allefall ligger det en god del blod der. Det er også verdt å ta en titt på bildet bak cdn, altså inni coveret. Der er det en slags hybrid av en indisk gud og vel, Super Mario faktisk. Som holder elementer fra forskjellige spill i noen av hendene (bombe, sverd og nøkkel blant annet), og gitarer i de andre.
Både denne og den først plata kom ut på det uavhengige plateselskapet 5 Rue Christine (www.5rc.com), og albumene kan man få kjøpt gjennom sidene deres, eller på amazon. Det var hvert fall der jeg kjøpte mine. Og etter hva jeg vet må man i Norge importere for å få tak i dem. Ellers har de også gitt ut noen egne samlinger med låter som jeg regner med ble solgt under konsertene de har spilt.
Musikken er litt slik som jeg ville sett for meg at spill musikken var, dersom de spilte den med instrumenter. Dette er ikke noen metall versjoner, for det er ikke tillagt noen ekstra aggressivitet eller andre endringer, sangene har ikke en gang tekst. I stedet får vi servert musikk som ligger så nære original sporene at det får hårene over hele kroppen på gamle gamere til å reise seg i ren nostalgi.
Sangene varierer fra Contra, til Castlevania, fra Ducktails til Metroid og fra Goonies 2 til Megaman 2. Noe for en hver smak, for de av oss som har noen timer bak oss med den gamle Nintendoen. Om du ikke kjenner igjen noen av de spillene så er min erfaring, etter å spilt Elf Titled for mennesker som er ukjent med spillene, at det kanskje ikke faller helt i smak. Man er nok avhengig av nostalgi faktoren for å kunne fullt ut nyte musikken.
Jeg synes de fleste låtene er veldig bra faktisk, lydbildet er gjennomført og passer godt til slik originalsporene fra spillene var, selv om både produksjonen generelt og gitarlyden spesielt er litt sært produsert. For min del er det rett og slett en slags nostalgisk reise tilbake til den tid da det viktigste objektet i livet var neste save point.
Om du i det hele tatt kjenner igjen spill navnene, eller deg selv i beskrivelsene her, så bør du prøve å få tak i denne plata. Det første albumet har også mange forskjellige, og minst like gode spor. Der får vi blant annet servert den klassiske Bubble Bobble sangen. Den går litt sånn ”Da da da, dadada, dada da da, dadadadadada” ja..du skjønner tegningen. Og om ikke så er den kanskje ikke noe for deg uansett.
Magnus H. Blystad
