Enola Void + Rabalder + MLGF

Info:

Sted:
Dato: Skribent:Fotograf: Bilder:
Kafè Larssen, Trondheim
19.04.08
Magnus H. Blystad Kenneth Staurset Fåne
klikk her...

Omtale:

Man skal ta i ganske hardt for å påstå at Larssens var fullt av folk under lørdagens trippelkonsert. Jeg tror jeg telte omtrent 30 når konserten begynte. MLGF var kveldens første band av tre(MLGF, Rabalder og Enola Void). Egentlig skulle Iskra spille i stedet for Enola Void men de utgikk grunnet skade. Klokken 2305 går MLGF opp på scena, først tester de ut instrumentene, sjekker at alt er som det skal og hører om det er noe liv i blant de oppmøtte.

”På tide med litt ekte trøndercore!” roper ene vokalisten ut, og bandet setter i gang med deathpunken de spiller. Eller trøndercore da. Med alle subgrupperingene som eksisterer trengs det både kart og kompass for ikke å gå seg vill. Selv om publikum ikke var en folkemengde akkurat, var de desto mer engasjerte, og responderte på en måte som jeg nesten har til gode å se live. Når bandet ba om å få ”se noe crazy shit!” så klarte de 5-6 mest ivrige av fansen fremst å lage en moshpit som dytta litt skremmende hardt på både lyskasterne og høytalerene. Litt spennende skal det jo også være.

Og de slutta ikke der. Publikum var med på hver eneste av MLGF sine sanger, de hoppa og banga og dytta og løp og datt og generelt hadde det morsomt. Ja, de hadde det så morsomt at det danne seg ca 1,5 meter med avstand mellom de mest ivrigste, og resten av oss. Musikken låt også veldig bra, spesielt var gitarsoloene oppløftende, da musikken ellers kunne bli litt vel lik. Dette har jo noe med at jeg ikke er så kjent med gutta, men det var tydeligvis de andre der. 2333 annonserer de siste låt og lar publikum få bruke sin siste aggresjon til tonene av ”Dark Earth”.

MLGF gikk av, og med dem forsvant store deler av de mest aktive publikummerne. Man fikk nesten litt følelse av å være på vennefest der. Det er jo både vel og bra at publikum er engasjert, men det er litt kjipt for de andre banda som skal spille. For når Rabalder omsiden fikk tuslet seg opp på scena (kl 0007), og fått testa ferdig utstyret så var det ikke så mange igjen der. Rabalder hadde tatt turen fra østlandet for å underholde bartebyen med hardcore, disse hadde også tatt med seg solide doser med engasjement. Allerede i første låta hopper vokalisten ned fra scena og ut blant publikum (eller på den åpne plassen hvor publikum hadde vært under MLGF) og slenger ut med armer og bein som seg hør og bør under en hardcore konsert.

Dessverre var ikke dette akkurat Rabalders dag. Hovedsakelig var det tre faktorer som spilte inn på det. Den ene var publikummet som da hadde satt seg til i baren, eller et annet sted, som førte til at det var heller glissent bak i scenelokalet hos larssen. Det andre var neseblod, type mye, som vokalisten spredte rundt seg. Han skal virkelig ha for innsatsen, for jeg har vanskelig for å tro at headbanging er noe legen anbefaler om du blør neseblod. Og det tredje var ymse tekniske problemer. Dette slo til for fullt helt i siste låta. De annonserte avslutningen, begynte å spille, og ca 30 sekunder inni låta faller bassisten over vokalisten og inn i en høyttaler som sto på andre sida av scena, og det var det. Eller, jeg er ikke helt sikker på om akkurat det skjedde men jeg fikk med meg effekten:  Ikke noe lyd, ikke noe strøm, ingen ting. Brått ble alt avsluttet.

”Ja, det begynte i hvert fall ikke å brenne” kom det fra publikum, men det var vel også det eneste som manglet. For å ha en ting klart: det sto ikke på innsatsen. Ikke bare hos vokalisten, men hos resten av bandet også. Bassisten tok også seg en tur ut i publikum for å spille litt der. Men i blant har man uflaks, og jeg tror kanskje ikke så mye mer kunne gått galt, annet enn brann da.

Så da gikk det litt tid hvor ymse lydfolk og bandmedlemmer gikk rundt på scena for å prøve å fikse hva som enn hadde gått galt når Rabalder hadde spilt. 0045 begynner kveldens siste band, Enola Void. Også fra østlandet, og også med venner. Dvs, det samlet seg igjen en brukbar gruppe engasjerte mennesker foran scena. Hvor de var under Rabalder er uvisst, men egentlig synes jeg de kunne vist seg foran scena da også.

Enola Void var kveldens roligste band, nesten radiovennlige, sånn i forhold til Rabalder og MLGF i allefall. De spilte en smålig melodisk metall eller rock med to vokalister. En clean og en mer skrikete, nesten screamo aktig. Disse viste også at de hadde kommet for å underholde, og det er vel kanskje det fellestrekket alle bandene den kvelden hadde: de ga jernet.

Dette bandet ble faktisk ønsket på igjen etter settets slutt. Encore er jo den ultimate bekreftelsen  på at publikum likte det de så, dette var jo også var synlig med det blotte øyet bare ved å se seg om inne i lokalet. Det var såpass catchy musikk at det var lett å følge, selv om man ikke en gang hadde hørt om bandet før man kom. 0121 var de ferdige.

 

Kafe Larssen bydde på en svært så variert kveld den 19ende april. Og jeg er glad jeg var der. Neste gang håper jeg det spredt litt mer info om konserten litt før enn like før helga, slik at flere kanskje tar turen. For det var jo virkelig verdt det, selv om ikke alle var like heldige den kvelden.