IMM

<<< TILBAKE TIL PLATEANMELDELSESOVERSIKT

Plateselskap: Solitude Prod.

En ting som irriterer meg grenseløst er når en promo ankommer uten noe som helst informasjon rundt bandet. Her må Solitude Productions skjerpe seg. Og som ikke det var nok er websidene til bandene og labelen totalt blottet for informasjon, så her sitter jeg, uten å vite hvem som står bak denne EP'en som tikker inn på litt over 30 minutter.

Dette er en ganske unødvendig utgivelse, tre sanger med tittelsporet "Narcosis" i både engelsk og russisk drakt, pluss en cover av Crematory's "Tears of Time" som er nesten identisk med orginalen. Det er ikke det at musikken er så fryktelig dårlig, for det er den ikke, den er til tider meget stemningsfull, dyster og trøkkende, slik doom metal skal være. Men det hjelper lite for meg å rose et band opp i skyene uten å høre om de klarer å holde kvaliteten oppe en hel plate.

Nei, alt i alt er sangen(e) "Narcosis" gode, men coveren kunne de spart seg for. Dette er nok dessverre en utgivelse som vil samle støv hos meg, men kommer det en fullengder skal den skaffes, for denne Ep'en gjorde meg litt "nyfiken" på om dette bandet kan komme seg opp og hevde seg blant de virkelig store. For "Narcosis" er som sagt en ganske så holdbar låt, og med rett utvikling og dedikasjon så skal man ikke se bort ifra at Comatose Vigil kan komme til å få en plass i doom frelste hjerter.

5/10
Odd Arne Mæle

Plateselskap: Steamhammer SPV/ Indie Distribution
Utgivelsesdato: 04.06.07

Med brask og bram kommer denne ep`n til Iced Earth. Dette er virkelig noe som fenger veldig. Det nye vi får fra Iced Earth er faktisk ganske ulikt det vi fikk på forrige plate, ”The glorius burden”. Jeg syns det låter mer ”Horror Show” og ”Something wicked comes this way” av singelsporet på denne ep`n.  De tre andre låtene som er her er helt nyinnspillte versjoner av tre låter som var på nettopp på ”Something wicked…”

Uansett et veldig trivelig gjensyn med tre gode låter fra en kjempegod plate og interessant er det å høre hvordan den relativt nye vokalisten Tim ”Ripper” Owens takler de gamlere låtene. Han takler de utmerket og jeg må si at dette lover godt. Forrige skive satt ikke helt, men singelsporet her sitter som et skudd. Det er bra trøkk i låta, med bra gitararbeid som vanlig av Shaffer selv.

Det er bare å glede seg til den kommende full-lengdern til Iced Earth. Jeg har faktisk store forventninger til den kommende plata.

9/10
Kenneth Staurset Fåne

Plateselskap: Steamhammer SPV/ Indie Distribution

Det er ikke en vanskelig å anmelde denne singelen og det er kanskje fordi den kun inneholder en låt ”Ghost Opera”. Ikke et eneste b-spor er med her, noe som ikke hadde vært meg imot om det var med. Uansett har Kamelot gjort det igjen. De har kommet på en låt som minst er like god og pompøs som hele forrige studio-plate.

Låta er god og fengende, men hvor lenge varer det til man en dag blir lei? Jeg ble lei forrige plate etter noen snurringer, men jeg kan være ærlig å si at det var en meget god plate når den kom ut. Jeg tror ”Ghost Opera” lider av samme syndromet, at man blir veldig fort lei.

Vi har Rhapsody, Luca Turilli og mange andre innenfor samme sjangeren, men jeg våger meg frem og sier at Kamelot gjør det bedre enn sine italienske venner.

Dette er noe av det bedre innen sjangeren symfonisk power metal, så vi får bare vente å se hva Khan og gjengen kommer opp med på skiva som snart kommer ut.

8/10
Kenneth Staurset Fåne

Plateselskap: Selvutgitt

Myclon jobber nå med et album og på myspace sida ligger sangen DOD som jeg har hørt litt på. Det står oppført som ”Modern and varied death metal with a focus on musicality” på myspace og det stemmer jo egentlig ganske så godt. Her er det mye synthbruk, og en relativt spesiell vokal. Både med tanke på growlinga og den cleane delen. På denne singelen er det også tatt i bruk koring ved flere steder. Alt i alt er det ganske avansert dødsmetall, det er liksom ikke rett fram hele veien, men mer svingete og teknisk. Selv om det ikke helt høres ut som de aller mest tekniske bandene heller. Uansett synes jeg dette virker lovende i forhold til et kommende album, det kan komme til å bli skikkelig bra saker. 

8/10
Magnus H. Blystad

Plateselskap: Sound Of Unity
Release: Ute nå!

Here To Represent er over på 13 minutter, og den ene sangen er 5 minutter lang. Til å være en hardcore ep er jo for så vidt dette greit. Greit er også hele epen egentlig. Rabalder er, som navnet skulle tilsi, ei norsk gruppe. De spiller en type hardcore som nok kan minne litt Raised Fist, bare at jeg vil si Raised Fist er i en litt anna liga enn Rabalder. Here To Represent EP har det sinne som hardcore skal ha, og det høres ut som en gjeng med sinte guttunger som det også skal gjøre.

Mitt hovedargument mot denne skiva må kanskje angå det rent tekstmessige. Ja, greit verden er uretteferdig. Politikk er teit. Diskriminering er dumt. Mennesker er forhåndsdømmende. Er det noen som leser dette som i det hele tatt er overrasket? Skal du synge om dette her, bør du være et lyrisk geni for at det skal høres bra ut. Og, vel du kan jo dømme selv: ”Still nazists are active with their hate towards jews, they say they want to extinct them, but deny holocaust” Det lukter ikke akkurat verken Welhaven eller Wergeland disse sakene.

Musikken høres faktisk ikke så verst ut, spesielt er bassen bra gjennomført synes jeg. De rolige partiene som av og til slår inn med bass er veldig gode, det passer til resten av skiva også. Rabalder kan nok nå langt om de bare får jobba litt mer med tekstene sine, det musikalske sitter ganske bra. Men jeg synes at god hardcore skal få deg engasjert, og ikke bare få deg til å sitte og lure på hvor vidt noen har korrekturlest tekstene.

Dersom du argumenterer for at tekstene ikke er viktig, vel, hvorfor i det hele tatt bry seg med tekst da?

4,5/10
Magnus H. Blystad