Ultimatum - Into The Pit


Plateselskap
Utgivelsesår
Anmelder:
Poeng: Myspace?

Retroactive Records

2007
Magnus H. Blystad
4/10  http://www.myspace.com/ultimatummetal

Omtale

Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har krysset over til andre siden og kikket på hva som er å finne av kristen metall. Av den enkle grunn at jeg tar min musikk uten prediken, det skaper en sånn skarp bitter ettersmak i munn som bare kan vaskes bort med flere timer intensiv folk, pagan eller black metal. Etter at man fyller fem år så er det ikke lenger så kult å blande all brusen i dispenseren, og det føler jeg de har gjort her, skapt en uhellig blanding jeg kan klare meg uten.

Ultimatum var ikke et band jeg trodde var kristne i første omgang. Coverarten lurte i allefall meg. Det kan ikke høres, gjennom de GWAR lignende vokalen traktert av Scott Waters, som minner om en blanding av snerring, growling og en som ikke helt rakk å svelge maten før konsertstart. Men så bladde jeg opp tekstene og der sto det i full fei både ”praise the one who paid the debt”, ”Jesus Christ the author, perfector of our faith” og ”he lifts me up, he restores my soul”.

Min genser går lenge før dette her altså.

Musikalsk er det ikke så verst, det er old school trash med greie solopartier og en vokal som en traktert sånn, midt på treet. Personlig ville jeg foretrukket en cleanere vokal tror jeg, men den er ikke helt dødfødt. Det er altså den prekenen som jeg synes de kan holde seg for gode for. Om man er kristen/muslim/hinduist osv osv osv, så er det klinkende likegyldig for meg i forhold til musikk, DERSOM de ikke kommer med noen anbefalinger til meg innad i låtene. Og når det her er snakk om klare råd til hva jeg burde gjøre, fra mennesker som er kristne og derfor gjerne ser at jeg gjør det også, så ja, der har min genser gått for lenge siden. Sataniske tekster tar jeg ikke seriøst, og ikke dem som maner til ofring til Wotan heller, men disse menneskene er jo kristne, og da blir det jo noe annet. Og som et korthus bak en mann med kronisk flatulens faller imaget i knus.

Musikken er karakter sju, men jeg trekker tre poeng grunnet tekster og religiøse anbefalinger. Og også for den heller labre covringa av Wrathchild, den kunne de holdt seg for god for, og det er nok platas svakeste spor, grunnet en ubehøvlet gitarist som jeg synes gjør litt vel mye ut av seg.  Så den får 4 av 10 av meg, men 10 av 10 i Jesusfaktor.


1.One for All
2.Exonerate
3.Deathwish
4.Blood Covenant
5.Heart of Metal
6.Wrathchild
7.Transgressor
8.Blink
9.Blind Faith
10.Into the Pit
11.Game Over

Hva synes du om plata?