Stuck Mojo - Southern Born Killers

     
Plateselskap
Utgivelsesår
Anmelder:
Poeng: Myspace?
Napalm Records
2008
Terje Rustestuen
8/10  http://www.myspace.com/stuckinthemojo

Omtale:

 

Første låt begynner ganske så macho og hardt, men etter 17 sekunder kommer det... rap? Høh?

Har jeg kommet over en levning fra nu metallens storhetstid? Etter å ha bedrevet et par minutter av den edle kunsten googling, finner jeg ut at Stuck Mojo slettes ikke er et band bestående av Fred Dursts mer begavede fetter og medlemmer KoRn ikke ville ha med lenger, men at de strekker seg helt tilbake til 1989. Sammen med blant annet Rage Against The Machine var de med på å starte hele nu metal og rapcore-trenden på 90-tallet. Og man hører fort at dette bandet har noen år på baken, for musikken er av ganske høy klasse. Samtlige musikere kan så absolutt spille, og rappingen kommer også fra øverste hylle. Jeg er ingen stor fan av rap generelt, det skal jeg ærlig innrømme, men jeg mener at det finnes bra ting innen alle sjangre, og Lord Nelson som står for rappingen på denne plata gjør en meget god jobb. Han leverer gode poenger i tekstene, og har rett og slett god flow. Jeg har ikke klart å spa opp hvem som synger renvokal, hvem som snakker eller hvem som skriker, men jeg mistenker at samtlige oppgaver utføres av Rich Ward som står oppført som “lead guitarist/vocals” på bandets Myspace-side.

Men musikken da? Er dette nu metal, bare med noen soloer og tromming utover 4/4 takt? Det er faktisk langt mer. Sjanger står oppført som “crossover metal” på coveret, og det er vel egentlig ganske så dekkende også. Musikalsk spenner Stuck Mojo over et stor registeret. Hvor første låt er en ganske streit rockelåt, dukker det allerede på låt 2 opp et kvinnelig kor som låter veldig gospel, og det kler låta kjempegodt. Neste låt, “The Sky Is Falling”, kunne garantert blitt en stor radioslager om man hadde kuttet litt ned på lengden og, vel, teksten. Den er ganske så dyster, men melodien er meget bra og catchy. Herfra skifter albumet litt retning når det gjelder stemning og det, for min del, til det bedre.

 Låt 4, “Metal Is Dead”, er en oppvisning i alt annet enn nettopp det. Låta sparker som et helvete, og det er doble basstrommer og skriking over hele linja. Teksten dreier seg om alle wannabe-bandene som har dukket opp de senere årene, og hvordan Stuck Mojo synes de har ødelagt for den opprinnelige meningen med metal. Den slutter forøvrig med en monolog som minner veldig om  den Vincent Price kommer med mot slutten av Micheal Jacksons låt “Thriller”. Skamfett! Som du skjønner, låta er kort sagt drittøff, og sammen med påfølgende låt understreker den hvor variert bandet kan være. “For The Cause of Allah” er nemlig spoken word. Neste låt, “Open Season”, er ikke like energisk som “Metal Is Dead”, men den er minst like pissed off. Denne er en tale av hat mot ekstremistiske muslimer, og det virkelig syder av sinne av både teksten og hvordan den leveres. Resten av plata holder også et høyt nivå, og bandet har virkelig imponert meg i mitt første møte med musikken deres.

Det som slår meg med “Southern Born Killers” er hvor melodisk skiva er. Bandet gjør mye av det samme du kan høre i mange andre band i dag, med breakdowns og andre ting, men Stuck Mojo klarer å beholde en melodisk nerve hele tiden. Det er en slags klassisk feeling over musikken som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Jeg liker dette. Jeg liker det veldig godt. Anbefales på det sterkeste.


I'm American                (03.01)
Southern Born Killers     (04.11)
The Sky Is Falling          (05.52)
Metal Is Dead               (04.14)
For The Cause of Allah  (04.35)
Open Season                (07.20)
Prelude To Anger          (01.03)
That's When I Burn        (04.02)
Yoko                            (07.48)
Home                          (04.44)