IMM

På denne epn er det 4 låter med rock. 4 låter med musikk som du nok tror du har hørt før. Musikken er sterkt influert av mer moderne rockeband som Muse og The Killers, men har sin egen vri. Også kan du legge på riffinga til ymse punk-rock band. Det er vel omtrent Pipedream. Så det virker nytt, selv om stilarten ikke er enestående.

Dette er ikke ei plate hvor jeg føler jeg kan trekke fram enkelt elementer i det musikalske. Om jeg skulle det vil det være vokalisten som har en stemme som er en del av det som gir bandet litt særpreg. Ellers fungerer Pipedream som et samla band, de har en felles lyd på bandet i stedet for at enkelt instrumenter får dominere. Det kunne kanskje vært litt mer moro om det var litt mer enkelt prestasjoner, som gitar eller synth-soloer, i alle fall ville grensen mellom Pipedream og deres likemenn da blitt betydelig tydeligere. Epn har i allefall bra produksjon, som jo er viktig når et band har relativt forskjellig lyd på alle instrumentene, og går for et samla lydbilde.

Burning Rubber er nummer 3 på denne skiva, og er etter min mening den låta som funker best. Den er mer Pipedream enn noe annet, med en svært tydelig og gjennomført synthbruk. Koringen som er på denne låta er også et freskt innslag.

Oppsummert er dette en lovende debut, i mine ører, men synes ikke det er verdens mest originale skive, med tanke på den musikalske stilen. Som sagt så minner det om andre av nåtidens rockeband, men det betyr ikke at det ikke er bra for det. Så langt har de vunnet konkurransen Urband Playground, og da en singel utgivelse med Sony BMG, som jeg (uten å ha hørt på de andre deltagerne) vil si de har fortjent. Liker du 2000tallets rockeband, bør du prøve å få tak i denne.