IMM

Alle som har hørt tidligere album av godeste fru Lane eller ”The Dream Sequencer” av Ayreon vet at Lana Lane har en usannsynlig vakker stemme. Dessverre er ikke stemmen hennes nok til å holde sammen hele dette albumet alene.

Red Planet Boulevard begynner rett på sak, det etableres raskt at dette er et metal album. Men dette betyr ikke at albumet starter sterkt, sangene virker nesten litt ”vimsete” komponert, det blir litt som å høre på en litt klønete, Nightwish kopi.

Albumet tar seg derimot veldig opp rundt halvveis igjennom, plutselig opplever man en tirade med skikkelig bra låter, låter som Stepford, Shine, Lazy Summer Day og No Tears Left redder virkelig dette albumet og viser at Lana Lane vet hva hun holder på med.

Alt i alt er det et ganske godt album, men det hele starter litt for tamt til å få flagget helt til topps, den siste låten på albumet som oppsummerer det hele er også litt for lang, noe som også preger flere låter på albumet.