Klone - All Seeing Eye

     
Plateselskap
Utgivelsesår
Anmelder:
Poeng: Myspace?
Season Of Mist
2008
Helle Stenkløv
6,5/10  http://www.myspace.com/klone

Omtale:

Jeg ble lei metalcore i det sekundet jeg hørte det for første gang. Jeg kjenner også at jeg blir sliten av all metalcoren som dumper ned i postkassene til oss stakkars anmeldere. Men av og til kommer man over former for gullkorn også i denne sjangeren.

Klone kom sammen i 1999, og det tok ifølge historien bak på promoen fire år før de fant sin egen sound og ga ut sin debutplate Duplicate. Og joda, de har klart å lage noe eget, selv om også dette er, hold deg fast, metalcore. Bandet er influert av både metal, heavy rock, stoner, grunge, pop og psykedelisk musikk. Med harpe, saxofon, kinesisk fløyte og litt elektronika spriter de opp den ellers ofte så kjedelige metalcoren. ”Alle” snakker visst om Gojira og den nye bølgen i fransk ekstremmetall i disse dager, uten at jeg har ofret det en tanke. Noe er det kanskje i det. Klone tramper i Gojiras fotspor, og med ”All Seeing Eye” gjør de det ikke så verst.

Det begynner svakt med ”Candlelight”, en utrolig sjangertypisk, kjedelig, nu-, grunge-, metalcorefasit med kjip renvokal. Låt nummer to, ”All Seeing Eye”, er derimot en positiv overraskelse. Det er core, men saxofon, tøff riffing, fete partier uten vokal (heldigvis), litt mer growling i stedet for skrikesnakking, temposkifter, thrash, psykedelia og klokkespill gjør det hele svært så spiselig. ”Promises”  er også ei tidvis fin og bluesy låt, og harpespill på slutten flyter over i et slags mellomspillspor som igjen glir over i gitarer og bygger opp til neste låt – ”Freezing”. Her kommer den slitsomme klarvokalen tilbake. Det er så grunge, så... Ja, det minner meg om vokalen i Creed eller Nirvana. Etter dette synes jeg skiva taper seg litt. Triksing med klokker, akustisk gitar og småsampling her og der er ikke nok. Det er og blir metalcore. ”Commonplace” er veldig typisk, og det blir så utrolig rævkjørendes vondt og kjedelig etter hvert. Det er synd, for de kunne hatt potensiale dersom de dro seg unna den forbaskede coren. Stemmen til vokalist Yann Ligner blir av og til like sukkersøt som sånne ekle gutteliksomrockeband fra USA, og det er ikke akkurat noe å trakte etter. Jeg kommer ikke på noen sammenligningseksempler i farten, men det er sannsynligvis bare et sunnhetstegn fra min side.

Det er en del kult her, og det er kanskje til og med litt sjangerinnoverende. Jeg liker det psykedeliske harpespillet, og det er en del artige bassganger langt bak der et sted. Dette er dog ikke nok, for skiva er for lang og inneholder for mye kjipt og kjent til at man gidder å vente på alle de fete detaljene. Dessuten: personlig misliker jeg det når den siste låta på ei skive varer 12 minutter og halvparten av tiden bare er stillhet, før det plutselig kommer noe teit som liksom skal være spennede og overraskende på slutten. Blah. Klones ”All Seeing Eye” er ok, men ikke noe mer enn det.

1.    Candlelight (03:51)
2.    All Seeing Eye  (feat. Joe Duplantier (Gojira)) (05:02)
3.    Promises (03:46)
4.    Hidden Ways (01:41)
5.    Freezing (04:05)
6.    Empire of Shame (03:25)
7.    Choked (03:34)
8.    Last Breath (04:57)
9.    Not the End (02:29)
10.    Life Expectancy (03:15)
11.    Commonplace (06:32)
12.    Nightime (12:17)

Total spilletid: 54:59

Hva synes du om plata?